HjemDagbokUtviklingOm SkolenBilderKontakt
 

HØYDEKAMMER PÅ
Skrevet: 21 JULI 2003

Etter initiativ fra Svein fikk vi muligheten til å oppleve høydekammeret på Shaw Air Force Base, dette for å føle på kroppen hva som skjer i lavt trykk med lite oksygen. Jeg stod opp kvart på fire idag tidlig for å rekke avgang. Litt vel tidlig for min smak, men jeg kom da opp og fikk dratt med meg Kristian som også var med. I alt var vi 11 fra skolen. Turen tok oss en og en halv time i skolens nye Chevrolet van med Svein bak rattet.

Med tanke på at det var Bravo beredskap på basen var sikkerheten merkelig dårlig. Vi slapp inn uten å vise ID, og vi kunne i realiteten bare kjøre rett inn på basen. Vi kjørte imidlertidig frivillig inn i "vehicle search area". Etter noen minutter her fikk vi fri adgang til basen. Den gjenværende tiden før oppmøtetid brukte vi til utforske basen og vi endte med det nede på line området der det stod flere F-16 med motoren i gang enn Norge har operativt til sammen.

 


Klar til å gå i kammeret.


Slik så altitude chamber ut fra innsiden

Vi startet med undervisningen klokken 8, der Major Morrison gikk gjennom generelt hva som skjer med kroppen og dermed "sitauational awareness" når vi blir utsatt for trykkendringer og oksygenmangel. Han gikk også gjennom de fleste andre faktorer som spiller inn på en pilots dømmekraft.

Meget bra brief som varte til lunsj. Lunsjen ble spist på basens Burger King med utsyn til rullebanen der det mens vi spiste tok av mellom 12 og 15 F-16 (klarte ikke å holde tellingen).

Etter lunsj var det først demonstrasjon av utstyret før vi endelig ble plassert i kammeret. Maskene vi hadde på oss tilførte oss 100% oksygen. Det første som skjedde var at vi måtte sitte og puste inn 100% oksygen i en halv time for å få ut all nitrogenen for å motvirke "decompression sickness" som kan oppstå etterpå. Dette var relavtiv kjedelig, men vi fikk se en Air Force film fra 70 tallet som fikk tiden til å gå litt fortere.

Første steg i programmet var en økning til 18 000 ft uten maske. Så skulle masken på og bringe oss opp til 25 000 ft. Her startet demonstrasjoen av hypoxia (oksygenmangel). Vi tok maskene av og satt og ventet på symptomene. I mellomtiden fikk vi noen oppgaver å løse, sånn som regnestykker. Jeg vil ikke på stå at det var vanskelig, men det var helt klart vanskeligere å legge sammen tall i den høyden med det oksygennivået. Vi fikk beskjed om å sette på masken og kjøre emergency oksygentilføresel etter vi opplevde 3 symptomer. Mine 3 var at jeg ble svimmel, nummen i fingrene og beina samt t jeg ble meget klam. Etter dette fikk vi demonstrasjon av hva som skjer med nattsynet under denne tilstanden før vi til slutt gikk ned til overflaten igjen! I alt var vi inne i kammeret rundt en time.

Meget bra og få oppleve symptomene under slike forhold. Leger kan jo forklare så mye de vil om hva som kommer til å skje, men den virkelige læringen ligger i å oppleve det selv. Turen tilbake ble relativt udramatisk. Meget bra tur som var vel verd de $ 50 jeg måtte ut med!

 

Kammeret fra utsiden.

Bildet viser 17 F-16. Alle med motoren på klare
til å dra ut på trening.