Etter lunsj var det først demonstrasjon av utstyret
før vi endelig ble plassert i kammeret. Maskene
vi hadde på oss tilførte oss 100% oksygen.
Det første som skjedde var at vi måtte sitte
og puste inn 100% oksygen i en halv time for å få
ut all nitrogenen for å motvirke "decompression
sickness" som kan oppstå etterpå. Dette
var relavtiv kjedelig, men vi fikk se en Air Force film
fra 70 tallet som fikk tiden til å gå litt
fortere.
Første steg i programmet var en økning
til 18 000 ft uten maske. Så skulle masken på
og bringe oss opp til 25 000 ft. Her startet demonstrasjoen
av hypoxia (oksygenmangel). Vi tok maskene av og satt
og ventet på symptomene. I mellomtiden fikk vi noen
oppgaver å løse, sånn som regnestykker.
Jeg vil ikke på stå at det var vanskelig,
men det var helt klart vanskeligere å legge sammen
tall i den høyden med det oksygennivået.
Vi fikk beskjed om å sette på masken og kjøre
emergency oksygentilføresel etter vi opplevde 3
symptomer. Mine 3 var at jeg ble svimmel, nummen i fingrene
og beina samt t jeg ble meget klam. Etter dette fikk vi
demonstrasjon av hva som skjer med nattsynet under denne
tilstanden før vi til slutt gikk ned til overflaten
igjen! I alt var vi inne i kammeret rundt en time.
Meget bra og få oppleve symptomene under slike
forhold. Leger kan jo forklare så mye de vil om
hva som kommer til å skje, men den virkelige læringen
ligger i å oppleve det selv. Turen tilbake ble relativt
udramatisk. Meget bra tur som var vel verd de $ 50 jeg
måtte ut med!
|