Da var endelig dagen kommet! Dagen da jeg fikk sette meg i en Cessna 152 alene, starte den opp og ta av uten noen ved min side!! Helt alene i luftrommet, bare meg, min Cessna og luften rundt! Ubeskrivelig fantastisk følelse!

Det startet med en gjennomgang av en presolo test som skulle sørge for at jeg var klar. Jeg preflightet flyet og tok med meg Anna ut på en kort flytur for å se om alt var som det skulle! Etter to runder pattern (trafikkmønsteret) takset jeg inn igjen og slapp Anna av. Jeg startet opp motoren igjen og annonserte min første solo over Unicomen mens jeg takset mot runway 22. Trodde egentlig at jeg skulle være veldig nervøs, men det var jeg ikke. Jeg følte virkelig at dette var noe jeg kunne og var klar for. Deilig følelse. Jeg økte power gradvist mot fullt og roterte nesen mot himmelen i 50 knop før resten av flyet fulgte med og jeg var airborne! Hadde andre hørt hva som foregikk i cockpiten hadde de trodd det var en gal mann i flyet, for det kom en del gledesrop på ferden min.

Jeg gjorde ialt 3 take-off og 3 landinger og fikk logget en halv time solo! Avsluttet det hele med den beste landingen jeg noen gang har gjort. Merket nesten ikke at hjulene tok bakken en gang!

Obligatorisk sermoni etter flyturen der jeg fikk 2 bøtter med vann over meg. Det var veldig forfriskende for cockpiten har en tendens til å bli veldig varm i sommervarmen!

Det hele er fanget på film så jeg kan mimre tilbake når jeg blir 100 år!

I morgen skal jeg, Bernt og Kristian ut og fly solo samtidig. Vi skal alle ut i treningsområdet som ligger nord-vest for flyplassen. Blir spennende det, men er redd jeg kommer til å slite med å finne veien hjem alene! Landskapet her er så flatt at det ikke er noen særlige referansepunkter å gå etter.