Da var første solo cross country unnagjort med
stil. I går (27aug) gikk turen til Monks Corner
og Florence. Med cross country menes en langtur. Høres
kanskje enkelt ut å bare klatre opp til en høyde
og ligge og cruise der, men det innebærer litt mer
enn det. For det første følger det en del
flightplanning med som fort tar 3 timer når man
ikke er så veldig dreven i det. Her regnes alle
kurser, tider og fuel bruk ut i minste detail utifra det
været og de vindene som er meldt. Så har vi
den største utfordringen for mange, inkludert meg,
kontakt med Air Traffic Control (ATC). Frem til nå
har jeg vært vant med å snakke på frekvensene
rundt Conway som er relativt uformelle, så det er
noe helt annet når man er på langtur. Men
jeg tenkte at det bare var å hive meg uti det og
håpe på det beste og i verste fall identifisere
meg som student pilot hvis det gikk helt på trynet.
Det er jo ikke bare en kontrollerende enhet jeg skal snakke
med heller. På turen min skiftet jeg frekvens 11
ganger og snakket med masse forskjellige folk. Det gikk
faktisk overraskende bra. De fleste er veldig hyggelige
og hvis man glemmer noe, spør de bare. Men det
finnes selvfølgelig noen surpomper der ute!
Turen gikk som nevnt ned til Monks Corner som ligger
like ved Charleston der jeg stoppet for å refuele.
Deretter gikk turen nordover til Florence som er i Class
D airspace og er derfor kontrollert. Derfor er landingsprosedyrene
en del annerledes, men det går helt fint så
lenge man gjør som de sier. Man trenger klarering
for å lande her, så her fikk jeg si min første
solo "cleared to land, runway 27". Selvfølgelig
en håpløst uinteressant setning for normale
folk, men jeg synes nå det var litt stas! Jeg foretok
to stop and go landinger her for å gjøre
unna deler av kravet til PPLen, før jeg fløy
hjem til Conway uten dramatikk. Det var ikke noe orkester
som ventet på meg da jeg landet, men jeg var godt
fornøyd med meg selv for det.
I dag gjorde jeg min andre solo cross country. Turen
gikk til Laurinburg Maxton, til Florence (igjen) og tilbake
til Conway. Laurinburg Maxton er en flykirkegård
med masse gamle utfasede 727, 747 og DC10'er. Selvfølgelig
kjempespennende hvis man er flyinteressert, ikke særlig
mer spennende enn vanlig skrot for vanlige mennesker.
Landet etter en business jet (Learjet) her som du kan
se på bildet (taxer av rullebanen til høyre
og forbi flyene. Gjorde bare en touch and go her, så
jeg må nok tilbake for å titte litt på
flyene ved en senere anledning (snarest).
Hadde forresten min første dual natt cross country
for to dager siden med Anna. Helt annerledes å fly
om kvelden. Luften er mye roligere. Fantastisk å
se ned på alle lysene på bakken og ikke minst
fantastisk å lande på en opplyst rullebane.
Fikk ikke tatt noe særlig bilder fra den turen,
men skal prøve å ta noen bilder neste gang
jeg skal opp.
|

Cockpit management.... vel. Så lenge jeg har det
jeg trenger tilgjengelig.

Før landing i Florence.

Laurinburg Maxton er en kirkegård for masse gamle
fly. 727, DC10 og 747'er står på rad og rekke.
Gjorde ikke full stopp her, så jeg må nok tilbake
hit snarest mulig.

Trivelig å fly rundt skyene. Får ikke lov til
å fly i de helt ennå.
|