En epoke er over og jeg er atter hjemme i Norge! Tiden
min i USA har gått forbi ekstremt fort, og selv
om jeg regnet med at det skulle gå fort sitter jeg
fortsatt med følelsen av at det ikke var særlig
lenge siden jeg satt meg på flyet over i juli 2003.
De siste ukene i Florida brukte vi stort sett bare til
å slappe av, og i og med at det ikke rant noe mer
penger inn på konto, var det vel for så vidt
greit at vi kom oss hjemover nå. Flyturen hjem gikk
med Finnair via Helsinki, som mange nok ikke forbinder
med den normale måten å komme seg til og fra
USA på, men det var absolutt en positiv opplevelse.
For det første var det en av de billigste billettene
vi fant, pluss at vi hadde lyst til å fly MD-11
før den blir faset ut. I motsetning til de store
selskapene, var det ikke kø i det hele tatt til
Finnair. Den ene kofferten min var 5 kilo overvektig,
men det blåste de i (til sammen sjekket jeg inn
60 kilo). Flyet var bare fylt opp ca 1/3, så jeg
og Kristian fikk hver vår 3 seter, pluss at benplassen
i flyet var rimelig god. Flyet fra Helsinki mellomlandet
i Stockholm på veien til Oslo, så selv om
flyet var fullt fra Helsinki, var det bare ca 10 ombord
som ble med til Oslo. Derfor fikk vi også bagasjen
med en gang! Fra take off Miami til landing Oslo tok det
12 1/2 time, som ihvertfall er ny rekord for meg.
Hjemme i Norge var det ikke noe særlig snø
til min store skuffelse, men det er jo håp om at
det kommer.
Nå er planen å slappe av til nyttår,
og så hoppe inn i ATPL bøkene for fullt.
Det er mye interessant i bøkene, meg også
en hel del ubrukelig info, så det blir mye jobbing
fremover. Ellers blir jeg vel pent nødt til å
finne meg en jobb siden Lånekassen langt i fra er
min beste venn.
|

Finnair MD-11

Meg og Kristian på flyet hjem

Innom skolen en siste gang.
Fra venstre: Greg, meg, Sery, Nigel,
Kristian, Jeff, Eddie
|