Neste flytur ble på mandag i single engine flyet
AA-5A Cheetah, også denne turen gikk ut i øvingsområdet
for å øve på VFR manøvre. Jeg
skal ha to skill tester (checkride/eksamen) før
jeg er ferdig. Den ene er CPL IR MEP (Commercial Instrument
Multi Engine Piston) som blir den desidert vanskeligste
prøven. Den andre er en SEP rating (Single Engine
Piston) der jeg stort sett skal gjøre det jeg lærte
folk å gjøre i USA (slowflight, stalls, steepturns,
emergency og landinger).
Det var mandagen det virkelig gode været begynte.
Dessverre måtte Cougar på 50 timers inspeksjon
på Rakkestad, så vi fikk oss en IFR cross
country ned dit på tirsdagen og opp igjen på
onsdagen. Jeg fløy ned og Henrik fløy opp.
Utrolig fin tur i det gode været, men det hadde
passet oss bedre om vi fikk utnyttet dette til å
fly på Røros.
Torsdag fikk jeg min første IFR treningstur. Vi
øver kun på prosedyrer som er på Røros,
så vi får presset inn en god del på
de 2 timene en leksjon varer. Det er en del nyanseforskjeller
mellom instrumentflyging i USA og her. Men i det store
og det hele er det stort sett de samme prinsippene og
ideene.
Fredag fløy jeg min andre IFR tur som også
ble godkjent som skole sjekk. Hvis man sørger for
å trimme Cougaren skikkelig, gjør det flygingen
veldig mye lettere. Hvis man da holder seg litt foran
flyet og holder tunga rett når det gjelder vinder
går det bra. En stor forskjell fra hva jeg er vant
med fra USA er hvor mye vindene skifter i fjellandskapet
på Røros. Det ble interessant et par ganger.
Været holdt seg bra helt til lørdag, men
ble dessverre dårlig på søndag da jeg
var satt opp på skill test. Nå sitter jeg
hjemme i Asker og venter på bedre vær og tilgjengelig
eksaminator. En liten mulighet for at det blir på
torsdag.
Noen bilder fra Røros:
|