8. mai startet Highland Airways opp en ny rute i Wales
mellom Cardiff i sør og Anglesey i nord. 15. mai
var jeg på plass i Cardiff for å fly ruten
for en 3 ukers periode.
Arbeidsdagene på denne ruten er ganske lange (12
timer), og siden jeg skulle fly alle dagene (mandag til
fredag) i 3 uker ble selskapet nødt til å
gi meg 9 dager fri før og etter arbeidsperioden
for å unngå å få luftfartstilsynet
på nakken. Jeg benyttet sjansen til å ta en
tur hjem til Norge.
Ruten som er startet opp er en såkalt PSO rute
(Public Service Obligation) som betyr at den er subsidiert
fra staten og at Highland vant den gjennom en budrunde.
Vi flyr to ganger daglig, en morgenflight og en ettermidaggsflight,
som blir ca 4 timer i loggboken per dag.
Cardiff
er hovedstaden i Wales og er en relativt stor by. Flyplassen
ligger ca 20 minutter vest for byen, og majoriten av trafikken
her er charterturister som skal til syden med selskaper
som Thomson, First Choice, MyTravel osv. Det betyr jo
også en del spennende fly som 757, 767, og A330.
Anglesey
er ganske motsatt. Flyplassen heter egentlig
RAF
Valley og er en militær flyplass der RAF driver
flygetrening samt redningsoperasjoner. Vi er de eneste
sivile som flyr inn hit og det er bygd en helt ny terminal
til denne ruten (selv om den ikke er så stor). Det
vrimler med små Hawk
treningsjetfly med 18 åringer bak rattet, så
her er det om å gjøre å holde øynene
oppe.
En stor forskjell fra rutene vi har i Skottland er at
vi på denne ruten har flyvertinne. Det blir med
en gang litt mer airliner stemning ut av det. Selv om
jeg svært sjeldent benyttet meg av det var det deilig
å få muligheten til å bli servert drikke
inflight.
Værmessig var det stor variasjon de tre ukene jeg
var i Wales. Jeg har tatt av i 225 m sikt, flydd en del
approacher ned til minimus og landet i 30 kt crosswind.
Men de fleste dagene har det vært bra vær.
For to åpenbare grunner er alle bildene mine tatt
i bra vær. For det første er arbeidsmengden
for stor i dårlig vær til å begynne
å knotre på kameraet, og for det andre er
bilder tatt inni en sky veldig lite interessante.
Jeg hadde fri i helgene, så jeg fikk sett meg litt
rundt i området rundt Cardiff. Jeg tok meg en dagstur
opp til en nasjonalpark nord for Cardiff som heter Brecon
Beacons. Nesten all nordgående flytrafikk fra
Cardiff og Bristol blir rutet over Brecon VOR, så
nasjonalparken kan ikke være så veldig hellig.
Jeg kjørte litt på måfå rundt
og endte opp på en bitteliten vei som endte opp
ved et vannreservoir. Her parkerte jeg og fant en topp
jeg ville klatre opp. Denne toppen ledet til neste topp
og så videre og til slutt befant jeg meg på
det høyeste punktet sør i Wales (Pen y Fan,
886 m). Etter 2 timer og 20 minutter hadde jeg vært
innom alle toppene rundt vannreservoiret. Jeg kjørte
videre og fant et lite "Tea Room" midt i ingenmannsland
der jeg fikk meg litt te, scones og noe walisisk kakegreier.
17. mai feiret jeg faktisk blant bunader og 17 mai sløyfer.
Jeg fant nemlig sjømannskirken i Cardiff og tok
turen innom for å se om jeg fant noen nordmenn.
Det var stort sett eldre koselige damer der og alle virket
begeistret over at et nytt norsk fjes hadde vandret inn.
Jeg er sikker på at jeg blir sendt ned til Cardiff
igjen senere, siden vi kun har ett crew som kommer til
å ha base her.
