Skolen
Skolen er i og for seg som jeg hadde forventet. De aller
fleste ansatte her er veldig hyggelige og hjelpsomme og
det meste virker bra organisert. Det burde det jo egentlig
være siden skolen har vært i drift siden 1972.
Undervisningen er delt opp slik at vi har faste timer
med groundschool mens flyleksjonene er spredt rundt alt
ettersom når instruktøren har tid og hvordan
flystatusen ser ut. Klassen min er blant de minste noen
gang, så det er jo litt spesielt. Rekrutteringen
er jo på bånn, men det er jo da man bør
begynne hvis man vil ha noe sjans for jobb når man
er ferdig (færre å konkurrere med). I likhet
med Aprilklassen er vi bare 4 i kullet. Oktoberklassen
ble på 8, og Januarklassen som akkurat har startet
virker det som ender på 8 elever ialt (inkludert
Advanced Students med PPL fra før av).
Les mer om skolen/utdannelsen i OM
SKOLEN.
Groundschool
Vi er ferdig med Groundschool for PPL, Instrument og CPL,
og har nå startet på Instruktør Groundschool
med Mike Wetmore. Meget flink instrutør som får
elevene opp på tavlen for å forklare det meste.
Kan være ganske vanskelig til tider, men det bør
gi oss et ypperlig utgangspunkt til vår jobb som
instruktører senere. Groundschool er nå hver
hverdag fra 0800 til 1000. Passer egentlig bra, slik at
man kommer seg opp om morgenen, og så har man hele
ettermiddagen til å fly.
PPL/IR/CPL Groundschool startet klokken 8 og 13 annenhver
uke for at vi skulle få muligheten til å fly
både morgen og ettermiddag. Instruktøren
er Monty Pickett som alle er ekstremt fornøyd med.
Han kan virkelig alt han snakker om og er fantastisk morsom
i tillegg. Han er opprinnelig fra US. Air Force der han
fløy C-141 Starlifter som han har
mange gode historier fra (When I flew the "Heavy").
Han er også utdannet mekaniker og driver vedlikeholdet
på flyene til Myrtle Beach Flying Club, noe som
gjør undervisningen i "Airplane Systems"
til en lek. Mye gode historier fra klubben også
("Skyhawk 06Q"). Skolen varte mellom 3 og 4
timer hver dag mandag til fredag.
Flyleksjonene
Foreløpig har jeg fløyet med 10 forskjellige
instruktører. Jeg hadde Anna Julian som "primary
instructor", men hun forlot skolen like før
jul for å starte hennes nye jobb som pilot i Corporate
Air der hun skal fly Jetstream 32. Hun var en kjempebra
instruktør som virkelig viste at hun brydde seg
om oss. Flink til å instruere og alltid koselig
å ha med på tur.
Systemet er lagt opp slik at jeg følger "NEAR
Training Manual" som er godkjent av JAA (Europeiske
luftfartsmyndigheter). Denne skal sørge for at
jeg får alle timene jeg trenger for å fylle
kravene til de Europeiske sertifikatene. Som en effekt
av dette får jeg også treningen jeg trenger
for å få de Amerikanske sertifikatene. En
leksjon går for det meste ut på å øve
på forskjellige manøvre som: chandelles,
lazy eights, stalls, steepturns, ground reference maneuvers
og forskjellige versjoner av take off og landinger. Leksjonene
er både med instruktør og
alene. Ellers er det også instrument leksjoner der
jeg flyr IFR uten å kunne se ut (med en instruktør
som safety pilot). Multi leksjonene går for det
meste ut på å øve på emergency
procedures (single engine og sånt), mens CFI timene
skal gjøre oss til flinke instruktører,
slik at vi klarer å fly manøvrene bra samtidig
som vi forklarer hvordan de skal utføres. Ellers
er jo landingene fra høyresetet litt annerledes
enn fra venstresetet.
Flyene
Første del av utdannelsen her foregår i det
minste flyet, Cessna 152. Dette er en toseter som egner
seg bra til skoleflyging. Det er stabilt og har bra glideegenskaper
som er greit å ha dersom motoren kutter. Skolen
har ialt 7 C-152 som for tiden er nok til å holde
oss 4 i luften. Litt værre når det er 20 stk
som sloss om de.
Neste steg opp er Cessna 172 Skyhawk. Dette er en fireseter
med litt mer futt en 152 og blir brukt til instrumenttrening
og cross country flighter. Skolen har 8 av disse.
Deretter kommer Cessna 172 RG Cutlass som ligner på
den overnevnte bortsett fra at den har "Retractable
Gear" som gjør den mer aerodynamisk. Denne
brukes blant annet i forbindelse med treningen til CFI
(Certificated Flight Instructor) og Commercial og brukes
til å bli kjent med Complex aircraft siden den har
både retractable gear og constant speed propeller.
Skolen har 4 av disse.
Gulroten er Piper PA-44 Seminole. Tomotors fly som blir
brukt for å ta Multi Engine Rating. Det blir ikke
mer en rundt 20 timer i dette flyet, så
det er jo litt kjedelig. Det er 2 av disse på skolen,
som betyr at de ialt har 21 fly her.
Bilder av samtlige fly finner du i FLYGALLERIET.
Leiligheten
Leiligheten er som jeg hadde forestilt meg. Jeg visste
jo at den var fra 70 tallet og at det ikke var gjort noe
særlig med den siden da, så det kunne vel
vært en del værre. Vi bor 4 stykker i leiligheten.
To og to deler soverom og bad. Det fungerer greit nok
egentlig, selv om alle nok skulle ønske seg et
eget rom. Ellers består leiligheten av et kjøkken
og en stue. Vi har fått koblet oss på kabelnettet
så vi har nok av elendige amerikanske tv-kanaler
og velge mellom. De sender selvfølgelig enorme
mengder reklame, så mye at det blir frustrerende
(for å illustrere: de sender reklame etter introen
til "Friends"). Vi har også koblet oss
opp på internett via kabelnettet som virker (til
tider). Opplastingshastigheten er steinalderlav, og den
kobler seg av internett rett som det passer den.
Vi har jo nå flyttet til vårt nye hjem, A4,
som ligger nærmere skolen. Skolen driver for tiden
og renoverer leilighetene, så vi ble flyttet til
det bygget som ble først ferdig. De har malt veggene
innvendig og byttet tepper som gjør leiligheten
litt bedre. Det skal visstnok byttes ut møbler
snart også, men ting tar tid her. Den nye leiligheten
ligger rett ved siden av poolen, men den ble dessverre
stengt 30.sep og åpner ikke før 18.mai. Men
det var godt så lenge det varte, selv om vannet
der sikkert ikke er det sunneste å
få i seg. Ingen ting som å ligge ved poolen
og lese til prøve og bare hoppe uti når det
blir for varmt. Får meg til å lure på
hvorfor ikke alle starter på flyskole!
Fritiden
I starten her var det ikke fritid i det hele tatt. Bare
lesing, men det var vel egentlig som forventet. Nå
som vi har kommet lenger ut i groundschool er arbeidsmengden
lettet, ikke fordi vi har færre lekser, men det
er lettere å lese og det er lettere å sile
ut det viktige. For i det hele tatt å kunne bruke
fritiden sin til annet enn å spille pc eller se
på tv er man nødt til å ha en bil her.
Gåavstander er ikke et ord i det amerikanske språket
tydeligvis. Folk ser generelt dumt på deg når
du går i det hele tatt. Jeg har endelig fått
tak i bil, en Jeep Grand Cherokee 98, så nå
blir det lettere å komme seg rundt. Tidligere var
vi avhenging av skolens van (også kalt "Looser
Cruiser") for å få handlet og sånt.
Det fungerte fint det, men det begrenset seg jo hvor man
kunne dra. Vi har vært fram og tilbake til Wal*Mart
en del ganger med den van'en, men nå kan jeg endelig
selv bestemme når og hvor!
Været
Været her i South Carolina er et kapittel for seg
selv. Jeg har hørt rykter om at det er dårlig,
men ble temmelig overrasket over hvor dårlig det
faktisk kan være. Det er blitt en del bedre nå,
for nå er vi forbi både thunderstorm og hurricane
season. Thunderstorms var noe som omtrent kommer daglig
her i de første månedene, som selvfølgelig
gjør flyging umulig. Lyn og torden her er ikke
som lyn og torden hjemme. Tordenet her får glassene
til å klirre og organene til å dirre. Lynene
slår ned kontinuerlig og tordenet er stort sett
ett langt bulder med varierende styrke. Jeg har vært
nærmere lyn her i løpet av første
uka enn det jeg noen gang har vært hjemme. Et par
ganger har jeg sett hvor lynet har slått ned, og
det tordenet som følger da er virkelig noe å
få med seg!
